Aurora D. og Eneko R.
Donostia og Vitoria · har bodd i hver sin by i åtte måneder
Aurora våkner alene i en leid leilighet med åpen kjøkkenløsning og et dårlig isolert panoramavindu. Det er kaldt. Kl. 7.51 ringer alarmen, og som alle andre griper hun mobilen før hun har fått opp øynene ordentlig. Det første hun ser, er en bakgrunn Eneko la igjen kvelden før: et bilde av dem i Jaca, han med lua på skakke, hun med åpen munn midt i en latter. Under står det, med skjelvende fingerskrift: jeg står opp og tenker på deg. Det er ikke et brev. Det trenger ikke være det. Aurora blir liggende og se på bakgrunnen i fem sekunder før hun åpner vinduet. Dagen starter i godt selskap, selv om kjøkkenet fortsatt er tomt.